Mannepredatoren Kitty Lorange Grande Fitte – gift 3 ganger, senest som Fitte – var som sentralt medlem i Rinnan-banden Norges kanskje mest forhatte kvinne under andre verdenskrig. Å gå mer grundig til sengs med fienden skal vanskelig gjøres, men det klarer Marte Michelet, både i levd liv og nå i bokform med sin nylig utgitte «Hva visste hjemmefronten?».
Den sterke sin rett er den svake sitt håp
Den dyriske side av sin kvinnenatur tro, følger Kitty og Marte begge ureflektert «den sterke mann». Fitte så antagelig med like stor avsky på den forskremte gutten på skauen som Michelet i dag med forakt ser på den samfunnsutstøtte fedrelandspatrioten med anonym profil på nett.
I nåtiden oppfordrer sosialister som Jens Stoltenberg sine velgere å bli «digitale nabokjerringer» på lik måte som de okkuperende sosialistene den gang – nasjonalsosialistene eller «nazistene» – belønnet autoritetstro borgere for angiveri av motstandsfolk.
Fitte fikk nazisten Rinnan, Michelet fikk muslimen Ali
Som svake ureflekterte kvinner tiltrekkes Kitty og Marte av menn med makt. Kitty skjønte at Henry Rinnans forbindelser var sterke og framgangsrike, på samme måte som Marte skjønte at Ali Esbati hadde myndighetsressurser i ryggen.

Med framtidstro kunne Marte la seg besvangre av Ali, antagelig vel vitende om at et blandingsbarn ikke nettopp ville forringe hennes framtidsmuligheter under en norskhatende okkupasjonsmakt. Ja slik sett ville det nok være å anse som rene livsforsikringen! Uansett var «konfliktstoff» til nye bøker sikret med tanke på barnets framtidige «rasismeopplevelser».
Det var nettopp i det skjebnetunge norske år 2011 at Marte gikk svanger! Og som i et billig pocketbok-manus reality-show kom nettopp muslimen i hennes liv under frimurerkryssild på Utøya! Vel, det gikk utrolig nok bra, og etter at røyken hadde lagt seg flyttet familien til Sverige, slik Kitty også flyttet til nabolandet etter sin krig. Ingen av de var særlig ønsket av mange nordmenn.
Martes nye semitthingst
Ali er i dag visstnok historie i Martes liv, men som Kitty Fitte og mange andre «moderne og ressurssterke» kvinner vet hun å ri på flere hingster. Kanskje ble Ali også etter hvert mer og mer vallak, eller kanskje skjønte Marte etter hvert hvem som egentlig finansierte Ali? Har Kitty og Marte muligens en felles finansieringskilde?

I 2014 forløste således Norges nye Grande Fitte sin første jødesleikebok med tittelen «Den største forbrytelsen», der hun etter omtalen å dømme skriver om den største historieforfalskningen kanskje noensinne (vi har aldri lest boka).
Å skrive pent om jøders Holoca$h faller ikke like lett for alle, særlig ikke for folk som kjenner etnisiteten til sentrale aktører i regien bak de franske og russiske «revolusjoner», Sovjet-gulagene, Holodomor, Lenin, Stalin, Hitler osv. Men Marte kan gjøre det, fordi hun vet at åpne låvedører utgjør ingen hindring på veien til klingende sølvmynt!
Ny bok: «Hva visste hjemmefronten?»
Men heller ikke sølvmynt varer evig, slik at i år – fire år etter den første – var det tid for en ny jødeelskerbok; «Hva visste hjemmefronten?». Det er her fristende med en omskrivning av Voltaire: «Si meg hvem som tjener på din kritikk, og jeg skal si deg hvem du selv tjener!»
Som tidligere leder av Rød ungdom følger Marte opp de røde tradisjoners heksejakt på våre nasjonale motstandshelter. Michelet påstår i sin nye bok at både Hjemmefronten og eksilregjeringen visste at de norske jødene ville bli sendt til dødsleirene – flere måneder før det skjedde. Med et av Norges største forlag i ryggen ønsker Marte Michelet tydeligvis å underbygge påstandene om at våre nasjonale motstandsmenn var «rasistiske norske folk» – «antisemitter» – som egentlig ikke ønsket å stoppe deportasjonen.
Det er forøvrig intet nytt under solen at såkalte antirasister (les: marxister) helt tilbake til SOS Rasisme-tiden jobbet hardt for at Erik Gjems-Onstad (wiki) skulle miste fortjenestemedaljen for sin helteinnsats under den andre verdenskrig, etter anklager om «rasistiske uttalelser» i 2009/2010.
Jøder og muslimer gjør felles sak i Norden

Hvordan Marte Michelet konsekvensfritt kan sympati-turnere mellom verdens mest klassiske fiender, jøder og muslimer, kan synes merkelig og nesten utrolig for de uinnvidde. Men i likhet med svensker og nordmenn i fjerne utland blir jøder og muslimer plutselig de beste venner i Norden. I Marte «Grande Fitte» Michelet har de to virile semitthingstene funnet sin mest velvillige hoppe i raseringen av de nordiske nasjoner.